På 1800-tallet begynte Jesusforskningen å bruke den moderne historieforskningens metoder på de bibelske tekstene. Siden den tid har mye skjedd. Fra i begynnelsen å være preget av rasjonalistiske fordommer og deretter til langt inn på 1900-tallet av en hyperkritisk metodikk, viser den seg i dag betydelig mer åpen og lydhør overfor evangeliets tekster.
Den prinsipielle skepsisen fra tidligere århundrer har i stor grad blitt overvunnet (se artikkelen ” Hva vet vi om Jesus? ”). I dag kjenner man bedre til den historiske og litterære bakgrunnen for Jesu liv og evangelieskrivingen enn for bare noen årtier siden. Vi er mer fortrolige med datidens jødiske litteratur. Derfor disponerer vi i dag kommentarer til bibelske tekster, oversettelser til arameisk, Qumran-tekstene (manuskriptfunn fra traktene rundt Dødehavet), rabbinsk litteratur osv. Ved hjelp av dette kan evangelienes berettelser og Jesusbildet i samtidens jødedom illustreres, verifiseres og forstås på en dypere måte.
På den andre side har vi ved tilgang til nye kilder fra den gresk-romerske verden fått et grundigere innblikk i den hellenistiske innflytelsen i Galilea, der Jesus bodde. I dag ser vi klart at denne regionen sto i kulturell kontakt med den greske verden.
Ytterligere kilder er de såkalte apokryfe skriftene, som med stor sannsynlighet ble skrevet etter de kanoniske evangeliene og andre kristne og jødiske tekster fra det andre århundre. De kaster lys over de tradisjoner som de springer ut av, og som resultat kan man passe evangeliene bedre inn i deres kontekst.
Ikke minst har nye arkeologiske utgravninger beriket Jesus-forskningen. Av spesiell interesse er funnene i Galilea, som gir et svært oversiktlig bilde av dette hellenistiske området i Palestina i det første århundre.
Parallelt med forbedringen av kildematerialet brukes nye metoder og fremgangsmåter, litterære, kanoniske og andre, når det gjelder tekstfortolkning (eksegese). De bidro til å overvinne de begrensninger og den stivhet som den tidligere historiske metoden representerte.
Våre historiske kunnskaper om Jesus fra Nasaret blir stadig mer solide. De bekrefter evangelienes troverdighet. Disse gir den fordomsfrie historiker et samlet bilde av gester, gjerninger og ord, som Jesu unike person og hans like unike oppdrag tydelig fremtrer fra.
