• I de to første kapitlene av Matteus-evangeliet og Lukas-evangeliet blir det klart slått fast at Maria unnfanget sin sønn uten at noen mann medvirket:
► ”Det barn hun bærer, er blitt til ved den hellige Ånd” sier engelen til Josef (Mt 1,20). Når Maria spurte engelen: ”Hvordan skal dette kunne skje, – jeg har jo ingen mann?” svarte engelen: ”Den hellige Ånd skal komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg.” (Lk 1,34-35).
► Senere, da Jesus overga sin Mor til Johannes ved foten av korset, innebærer dette at Vår Frue ikke kan ha hatt noen andre barn.
► Henvisningen til ”Jesu brødre” som er nevnt enkelte steder i evangeliene, kan henvise til det hebraiske ordet ”brødre”, som betyr ”nære slektninger”. Det kan også brukes i betydningen man ser flere ganger i Det nye testamente, nemlig som en henvisning til en gruppe troende (Apg 1,15).
► Kirken har alltid trodd på Marias jomfruelighet, og har kalt henne ”evig jomfru” (Lumen Gentium 52), det vil si før, under og etter Jesu fødsel, slik det uttrykkes i en tradisjonell from formulering.
► Vi oppfatter Jesu unnfangelse av en jomfru som et resultat av Guds makt – ”for ingenting er umulig for Gud” (Lk 1,37).
► Slik sett ligger det utenfor menneskelig fatteevne. Dette mysteriet har ingenting med hedenske mytologiske fremstillinger å gjøre, der en gud handler som en mann, og gjør en kvinne gravid. Jesu unnfangelse av en jomfru er et guddommelig verk i Marias skjød, på samme måte som skapelsen. Det er noe som vanligvis ikke godtas av de ikke-troende: det ble benektet av noen samtidige jøder og hedninger, som diktet opp historier for å forklare Jesu unnfangelse.
► En slik historie tilla unnfangelsen til en romersk soldat kalt Pantheras. Han er i virkeligheten en oppdiktet figur, funnet på for å støtte en tidlig legende som gjorde narr av de kristne. Fra en historisk og filologisk synsvinkel er navnet ”Pantheras” en forvrengning av det greske ordet ”parthénos”, som betyr jomfru. Folk som brukte gresk som talespråk i Romerriket hørte at Jesus var ”jomfruens sønn” (huíos parthénos), og når de ville gjøre narr av ham, kalte de ham ”Patheras sønn”.
► Disse historiene bekrefter bare at oldkirken holdt fast ved den faste tro at Maria var jomfru, enda det tilsynelatende var umulig.
• Det at Jesus var født av en jomfru er fremfor alt et tegn på at Jesus virkelig er Guds sønn av natur – derfor har han ikke noen menneskelig far – og han er også en mann ”født av en kvinne” (Gal 4,4). I forskjellige avsnitt i evangeliene kan vi se Guds inngripen i menneskenes historie, som leder frem mot frelsen, tydeligst når vi følger Jesu ættetavle gjennom historien.
• Jesus, unnfanget ved Den hellige ånd og uten en manns medvirkning, kan bedre forstås som den nye Adam, som begynner en ny skapelse for mennesket som nylig er frelst av Ham (1 Kor 15,47, Jo 3,34).
• Marias jomfruelighet er også et tegn på hennes faste tro og hennes fullstendige hengivenhet for Guds vilje. Av denne grunn har det blitt sagt at Maria unnfanget Jesus i sitt sinn allerede før hun gjorde det i skjødet, og at hun er ”saligere fordi hun mottok Kristus i troen enn fordi hun unnfanget ham i sitt skjød” (den hellige Augustin, De sancta virginitate). Ved å være Jomfru og Mor, er Maria også et urbilde på Kirken og dens mest fullkomne virkeliggjørelse.
