Hva sier de apokryfe evangeliene?

Det er tre typer apokryfe evangelier: De som likner på de kanoniske evangeliene i stor grad; de som forteller fromme historier om livet til vår Herre og til Jomfru Maria og de som står i motsetning til det Kirken holder for sant i henhold til apostolisk tradisjon.

● Det er tre typer apokryfe evangelier som ble vanlige i Kirken fra det andre århundre og fremover:

► De som det bare finnes noen få papyrusfragmenter igjen av, og som likner på de kanoniske evangeliene i stor grad.

► De som er bevart intakt, og forteller fromme historier om livet til vår Herre og til Jomfru Maria; og

► De som er oppkalt etter en apostel, men fremmer læresetninger som står i motsetning til det Kirken holder for sant i henhold til apostolisk tradisjon.

● Det finnes få eksempler på den første typen, og de sier neppe noe nytt, kanskje fordi lite er kjent av deres innhold.

► Et eksempel på disse er ”Peters evangelium” som forteller om vår Herres lidelseshistorie.

● Blant den andre typen er det eldste det såkalte ”Jakobs barndoms­evan­gelium”.

► Dette dokumentet forteller at Jomfru Maria levde i Templet fra hun var tre år gammel, og hvordan den hellige Josef, som var enkemann, fikk ansvaret for å passe på henne fra hun var 12 år gammel. Prestene i Templet hadde samlet alle enkemennene og Josef var den som ble valgt da en due mirakuløst fløy ut av hans stav.

► Senere apokryfe evangelier slik som ”Pseudo-Matteus” inneholder også denne historien, men forteller at staven mirakuløst begynte å blomstre.

► ”Barndomsevangeliet” beskriver også Jesu fødsel da den hellige Josef var på vei til Betlehem med Maria. Vi får høre at den hellige patriark lette etter en jordmor som bekreftet at Vår Frue var jomfru også etter fødselen.

► På liknende måte forteller andre apokryfe evangelier, slik som ”Marias fødsel”, om hvordan Joakim og Anna fikk Maria da de allerede var langt oppe i årene.

► Vår Herres barndom og de mirakler han gjorde som barn blir fortalt i ”Thomas pseudo-evangelium”.

► Den hellige Josefs død er hovedtema i ”Historien om tømmermannen Josef”.

► I de senere arabiske apokryfe evangeliene om Jesu barndom leser vi om de tre vise menn og vi får også deres navn i en etiopisk tekst.

► Et kjært motiv i andre apokryfe evangelier, som ”Hvilens bok” og ”Pseudo-Meliton” var Jomfru Marias død og opptakelse i himmelen, der vi får høre at hun døde omgitt av apostlene og hvordan vår Herre førte henne bort i en himmelsk vogn.

► Alle disse fromme legendene hadde stor utbredelse i middelalderen o inspirerte mange kunstnere.

● Den tredje typen av apokryfe evangelier inneholder kjettersk lære.

► De tidlige kirkefedrene siterte dem for å motbevise dem, og kalte dem enten etter deres forfatter, slik som Markion, Basilides eller Valentin, eller i henhold til det publikum de var ment for, slik som Til Hebreerne eller Til Egypterne.

► Ved andre anledninger anklaget de samme kirkefedrene disse kjetterne for å utbre deres egen lære under en apostels navn, slik som Jakob eller Thomas.

► Informasjonen fra kirkefedrene ble bekreftet ved funnet av rundt førti ”gnostiske” verk i Nag Hammadi (Egypt) i 1945. De inneholde for det meste påståtte hemmelige åpenbaringer fra Jesus, og mangler enhver troverdighet. De har en tendens til å se på Gud Skaperen som en mindre og pervers gud (en demiurg) og oppnåelse av frelse for mennesket som avhengig av at det oppdager sin guddommelige opprinnelse.

Gonzalo Aranda