”Alle menn og kvinner er kalt til hellighet”

På generalaudiensen 19. november 2014 snakket pave Frans om ”det universelle kall til hellighet” som ble vektlagt av det annet Vatikankonsil: ”Hellighet er en gave, det er en gave som Herren Jesus gir oss, når Han tar oss til seg selv, kler oss i Ham, og gjør oss lik Ham.”

Foto: L´Osservatore Romano

Kjære brødre og søstre.

En stor gave fra Det annet Vatikankonsil var å finne tilbake til en visjon av Kirken grunnlagt på kommunion, og gjenoppdage autoritetsprinsippet og prinsippet om hierarkiet sett i forhold til dette. Det har hjulpet oss til å forstå bedre at alle kristne, i den grad de er døpt, har samme verdighet for Herren og deler samme kall, som er kallet til hellighet (se konstitusjonen Lumen Gentium, nr 39-42). Nå må vi spørre oss selv: Hva består dette universelle kallet til å bli helgener av? Og hvordan kan vi oppnå det?

Først og fremst må vi være oss bevisst at hellighet ikke er noe vi kan skaffe for oss selv; noe vi oppnår med våre egenskaper og evner. Hellighet er en gave, det er en gave som Herren Jesus gir oss, når Han tar oss til seg selv, kler oss i Ham, og gjør oss lik Ham. I Efeserbrevet bekrefter apostelen Paulus at: "Kristus viste sin kjærlighet til Kirken ved å ofre seg for dens skyld, for å hellige den" (5,25-26). Så hellighet er virkelig Kirkens vakreste ansikt: det er å gjenoppdage oss selv i kommunion med Gud, i fylden av Hans liv og Hans kjærlighet. Vi forstår da at hellighet ikke er forbeholdt noen få: hellighet er en gave som blir tilbudt alle; ingen er utelukket, det er det som utgjør enhver kristens særegne karakter.

Alt dette får oss til å forstå at for å være hellig er det ikke nødvendig å være en biskop, en prest, en munk eller nonne... Vi er alle kalt til å bli helgener! Men ofte blir vi dessverre fristet til å tenke at hellighet er kun for de som har muligheten til å løsrive seg fra vanlige oppgaver, slik at de kan vie seg helt og fullt til bønn. Men slik er det ikke! Noen mennesker tenker at hellighet er å lukke øynene og vise et fromt ansikt... Nei! Det er ikke hellighet! Hellighet er noe større, dypere, som Gud gir oss. Det er faktisk nettopp ved å leve med kjærlighet og gi et kristent vitnesbyrd i våre daglige oppgaver at vi blir kalt til å bli helgener – og hver og en i de forhold og i den stand vi befinner oss. Lever du et gudviet liv? Vær hellig ved å leve din gave og din tjeneste med glede. Er du gift? Vær hellig ved å elske og ta vare på din mann eller hustru, slik Kristus gjorde med Kirken. Er du en ugift, døpt person? Vær hellig ved å gjøre ditt arbeid ærlig og kompetent og gi av din tid for å tjene dine brødre. "Men fader, jeg arbeider på fabrikk... Jeg arbeider som regnskapsfører, alltid med tall, jeg kan ikke være en helgen der..." "Jo, det kan du! Der hvor du arbeider kan du bli en helgen."

Gud gir deg nåden til å bli en helgen. Gud kommuniserer med deg. Du kan alltid og alle steder bli en helgen, det vil si, ved å være mottakelig for nåden som virker i oss og leder oss til hellighet. Er dere foreldre eller besteforeldre? Vær hellig ved ivrig å lede deres barn eller barnebarn til å bli kjent med og følge Jesus. Og dette krever masse tålmodighet, å være en god far, en god bestefar, en god mor, en god bestemor, det krever mye tålmodighet og denne tålmodigheten er helligheten som viser tålmodighet. Er du kateket, lærer eller frivillig medarbeider? Vær en helgen ved å bli et synlig tegn på Guds kjærlighet og Hans nærvær ved vår side. Slik er det: alle livets situasjoner fører til hellighet, alltid! Hjemme, på gata, på jobb, i kirken, i det øyeblikket og i den livssituasjonen du befinner deg i, blir en dør åpnet til veien til hellighet. Ikke mist motet når du går på denne veien. Gud gir deg nåde til å klare det. Og det er alt Herren ber om: at vi er i fellesskap med Ham og tjener andre.

Nå kan hver og en av oss granske vår samvittighet, vi kan gjøre det nå, enhver kan svare for seg selv, innvendig, i stillhet: Har vi så langt svart på Guds kall til hellighet? Ønsker jeg virkelig å forbedre meg, å bli en bedre kristen? Dette er veien til hellighet. Når Herren kaller oss til å bli helgener, kaller han oss ikke til noe vanskelig eller trist... Ikke i det hele tatt! Vi blir invitert til å delta i Hans glede, å leve og oppofre ethvert øyeblikk i våre liv med glede, og samtidig gjøre dem til en kjærlighetsgave til menneskene rundt oss. Hvis vi forstår dette, forandrer alt seg og får en ny betydning, en skjønn betydning, som begynner med de små dagligdagse tingene. Et eksempel. En dame går til markedet for å handle og treffer en annen nabo, og de snakker sammen og så kommer sladderen, og denne damen sier: "Nei, nei, nei, jeg vil ikke sladre om noen." Det er et skritt mot hellighet, dette hjelper deg til å bli mer hellig. Så, hjemme, spør sønnen din deg om å snakke med ham om drømmene hans: "Å, jeg er så trøtt, jeg har arbeidet så hardt i dag..." Men sett deg og hør på sønnen din, han trenger det. Og du setter deg, og lytter tålmodig... Dette er et skritt mot hellighet. Så ved enden av dagen er vi alle trøtte, men bønn... Vi må be! Det er en vei til hellighet. Så kommer søndagen og du går til messe og mottar kommunion, noen ganger et skriftemål som renser oss opp litt. Dette er et skritt mot hellighet. Så er det Vår Frue, så god, så vakker, jeg tar opp rosenkransen og ber. Dette er et skritt mot hellighet. Og hvert skritt mot hellighet vil gjøre oss til bedre mennesker, befridd fra selviskhet og det å være innelukket i seg selv, og åpner oss for våre brødre og søstre og deres behov.

Kjære venner, i Peters første brev får vi denne oppfordringen: "Hver enkelt av dere må bruke den nådegave han har fått, til å tjene de andre, slik at dere viser dere som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, må huske at han taler på Guds vegne; den som utfører tjeneste, må ikke glemme at evne som oppgave stammer fra Gud. Ja, i alle ting må dere handle slik at Gud får æren, gjennom Jesus Kristus." (4,10-11) Se invitasjonen til hellighet! La oss motta den med glede, og støtte hverandre, fordi veien til hellighet foretar man ikke på egen hånd, hver etter sitt syn, men man reiser sammen, i det ene Legeme som er Kirken, elsket og helliggjort ved Herren Jesus.

(Oversatt fra ZENITs engelske oversettelse)

News.va