Abidjan, med over tre millioner innbyggere, er den største byen i Elfenbenskysten. Selv om borgerkrigen nå er over, har den i lang tid tatt imot en vedvarende strøm av internflyktninger som flykter fra områder der det ennå er vold, og som slår seg ned i utkantene av byen, der levekårene er vanskelige.

Etimoé-Makoré-prosjektet innebærer å bygge en ny skole i en lite utviklet del av Abidjan som heter Cocody, med den hensikt å redusere analfabetismen og skaffe en kvalitetspreget skolegang for barn fra alle sosiale lag, etniske grupper og religioner.

Vi snakket med Cyril og hans kone Alvine som er med i teamet for prosjektsponsing og som har tre sønner (Yoel-Axel, Charles Emmanuel og Pierre-Han) som alle går på Makoré. En datter, Grace Marie, er i den øverste barnehagegruppen på skolen for jenter, Etimoé.

Cyril, du var del av promoteringsteamet for denne skolen. Hva er målet deres?

Vi er en gruppe foreldre med små barn som er opptatt av å forberede våre sønner og døtre på en fremtid med stadig større utfordringer. Så vi bestemte oss for å starte ”vår skole” for våre familier. En skole der det gis solid instruksjon sammen med en allsidig utdanning, i ordets videste forstand. Vi vil prøve å forsikre oss om at våre barn får en utdanning som er i samsvar med våre egne verdier: et miljø der undervisningen på skolen er på samme bølgelengde som den foreldrene gir hjemme.

Vi ønsker oss en skole der foreldrene samarbeider med lærerne, der utdanning ikke bare er et spørsmål om å drive elevene til å bestå eksamener og få vitnemål. Det er også viktig, men fremfor alt må vi lære dem å leve.

Alvine, du ble også trukket inn fra begynnelsen av.

Selvfølgelig! I begynnelsen var det ganske få elever. Men gradvis har vennene våre sett hvordan barna våre ble modnere, og noen har fortalt andre foreldre om det og slik har antallet elever økt.

Det er interessant å se hvordan foreldre blir bedt om å samarbeide med lærerne i å styre hvert enkelt barns fremgang. Det er ofte møter mellom lærere og foreldre for å snakke om barna.

Cyril, hvilke spesielle ting vil du fremheve når det gjelder Makoré?

Først og fremst den personlige ledelsen av hvert enkelt barn fra lærernes og veiledernes side. Hver elev har en veileder som følger det barnets personlige og utdanningsmessige utvikling.

Foreldrenes nærvær blir sterkt oppmuntret. De møtes regelmessig med veilederen for hvert av barna deres. Avhengig av skolesituasjonen og barnets modenhetsgrad blir det satt spesifikke mål basert på gjensidig enighet. I tillegg blir foreldrene invitert til å delta på familieveiledningskurs, der vi utveksler erfaringer og forbedrer vårt grep på ting som har med barneoppdragelse og livet i hjemmet å gjøre.

La meg også legge til skolens sterke kristne identitet. Makoré legger stor vekt på å hjelpe barna til å vokse i menneskelige dyder, og for de foreldre som ønsker det, å få en katolsk læremessig og åndelig formasjon.

Og Alvine, hva ønsker du å fremheve?

Alle foreldrene treffer en av skolens ledere før de skriver inn barna. I denne samtalen blir alle utdanningsmessige sider ved prosjektet omtalt. Det inkluderer graden av engasjement som også forventes fra foreldrenes side: uten dette samarbeidet med skolen ville prosjektet ikke fungere. Ikke-katolske foreldre støtter fullt og helt skolens retning. Svært ofte ønsker de også at barna deres skal nyte godt av den spesifikt kristne undervisningen som gis. Disse timene er, på samme måte som messen som feires en gang i uken, ikke obligatoriske.

Et annet fint poeng er barnas sterke tilknytning til skolen. De snakker om klassekameratene og lærerne hjemme. Sterke vennskapsbånd blir skapt mellom disse barna, og også mellom foreldrene deres.

Hva er noen av dydene som skolen prøver å fremme?

Dyder som barna blir oppmuntret til å etterleve både hjemme og på skolen er: små høflighetsting, bry seg om andre, en vennlig holdning. Avhengig av alder og modenhetsgrad blir de også oppmuntret til å være barmhjertige, lydige, oppriktige, holde orden...

I tillegg til dette passer kapellanen på deres åndelige formasjon. De som har foreldre som ønsker det, mottar den nødvendige forberedelse for førstekommunion og konfirmasjon, med sogneprestens samtykke. På forespørsel fra noen av foreldrene blir det også organisert katekesegrupper for å forberede barna for dåp.

Og foreldrene selv?

Som vi sa tidligere, blir foreldrene oppfordret til å arbeide sammen med lærerne. I tillegg til møtene med barnas veiledere, er det møter for foreldrene til elever i samme klasse, og hvert semester er det et møte for å evaluere driften av skolen, som alle foreldre inviteres til.

Det organiseres retrettdager hver måned for fedre og lærere. Et midlertidig kapell er gjort i stand frem til det permanente er bygget. Foreldrene bidrar med penger til de nødvendigste liturgiske gjenstandene, inkludert et tabernakel og en vakker statue av Vår Frue. Mødre møtes også jevnlig for å motta kristen formasjon.

Cyril, hva er noen av de største utfordringene dere står overfor?

Hvert år kommer det til en ny klasse elever. Staben vokser og vi trenger mer infrastruktur. Bygningsprosjektet er ganske ambisiøst; det vil bli til gradvis, med samarbeid fra alle parter.

Den viktigste tingen er at utdanningsmodellen vi ønsket å sette ut i livet nå er blitt virkelighet: en skole der foreldre, lærere og elver danner et sammensveiset lag.