Alvaro del Portillo var pådriver for å opprette Kimlea, forteller Franki Gikandi, som leder senteret. "Han søkte å trofast oppfylle den hellige Josemarías ønsker om å opprette institusjoner i hele verden som ville tjene mennesker fra alle sosiale lag."

Kianda ligger i et landlig område omtrent 35 km utenfor Nairobi. Frem til nå har mer enn tolv tusen kvinner fått støtte.

Dette senteret for kvinner ligger i et landlig område omtrent 35 km utenfor Nairobi. Frem til nå har mer enn tolv tusen kvinner fått støtte fra Kimlea, som er et samarbeidsprosjekt med Opus Dei. Tilknyttet skolen er det også en poliklinikk som gir medisinsk hjelp til lokalbefolkningen.

Isabel bor sammen med Florence, en medarbeider i Opus Dei, i Limuru, en landsby ca 20 minutter fra Kimlea.

På skolen gir hun undervisning i grunnleggende dataferdigheter til lærere og elever, samt til en gruppe mødre fra omegnen. Kenyanerne kaller henne "Njery", og hun har allerede lært noen få ord på det lokale språket, Kikuyu.

Hva fikk deg til å tilbringe et semester ved Kimlea?

Jeg studerte pedagogikk ved Det katolske universitet i Chile og jobber nå som lærer ved Colegio Los Andes. Jeg er med på å organisere et sosialt program der, som skal gi støtte til forskjellige prosjekter i Santiago, og jeg har erfart at det å hjelpe andre er veldig berikende. Jeg håper at ved å bli kjent med et land som er så forskjellig fra mitt eget, vil jeg også lære nye ting som kan hjelpe meg i mitt arbeid i Chile. Så jeg er her for å prøve å være nyttig, og for å lære.

Hvilken rolle spiller Den katolske kirke i land som Kenya der det er så stor materiell og åndelig nød?

Det som virkelig har gjort inntrykk på meg er at, selv om du ser mye fattigdom her, føler folk alltid at de er velsignet av Gud. Støttet av bønn og søndagsmesse er de alltid takknemlige, selv om det er bare fordi Gud har gitt dem en ny dag i livet.

Kirkens nærvær her er veldig synlig, med mange katolske institusjoner og misjonsstasjoner som prøver å imøtekomme alle de utallige behovene som finnes i Afrika. Folk her føler seg støttet av den materielle og åndelige hjelp som andre katolikker gir.

Ville du anbefale en venn å gjøre det samme som deg?

Afrika trenger mye hjelp. Man kommer her for å hjelp til og bruke ens kunnskap, men samtidig opplever man at den lokale kulturen og menneskene her gir deg mye mer tilbake enn det du selv gir. I tillegg er livet i Chile så hektisk at erfaringen av å leve på et sted langt borte kan hjelpe deg til å få ting på avstand og se alt i et annet lys. Du begynner å se det som er virkelig viktig i livet. Menneskene her er fantastiske. Kvinnen jeg bor sammen med, lærerne på skolen, elevene, landsbybefolkningen. Alle her får meg til å føle meg hjemme, og folk ønsker at jeg skal bli kjent med deres familier og deres lokale skikker. Men det stemmer også at det er mye hardt arbeid som venter enhver som kommer hit, og de må tilpasse seg til helt forskjellige skikker og måltider og levemåter.

Til saligkåringen av biskop Alvaro del Portillo ble det samlet inn penger til Harambee prosjekter i fire afrikanske land. Oppfordret du chilenere som kom til saligkåringen i Madrid til å støtte disse?

Absolutt! I disse månedene har jeg sett hvordan menneskers sjenerøsitet kan hjelpe til med å forandre liv. 80 % av utgiftene på Kimlea betales av stipender, og studentene er svært takknemlige for denne hjelpen. Og siden de vet at det er en gave de aldri kan betale tilbake, bruker de den godt, og er svært oppmerksomme i timene og tar vare på fasilitetene som om det var deres egne.

80 % av utgiftene på Kimlea betales av stipender, og studentene er svært takknemlige for denne hjelpen.

Det stemmer at både i Chile og Argentina er det mye materiell nød. Jeg synes at den hjelpen man gir, i tillegg til å være et tegn på sjenerøsitet, også er en rettferdig handling overfor våre medmennesker.