Vi gjengir her et intervju med forfatteren gjort av Sergio Mora og først utgitt av Zenit.

*****

Hva er DYA og hva betyr det for Opus Deis historie?

DYA – som står for ”Derecho y Arquitectura”, jus og arkitektur – var et studenthjem som også tilbød leksehjelp for universitetsstudenter. Det ble startet i Madrid, på Josemaría Escrivás initiativ, i november 1933. Da den spanske borgerkrigen brøt ut, måtte virksomheten stoppe opp i juni 1936.

Dette studenthjemmet er viktig for Opus Deis historie fordi det var dets første kooperativt eller institusjonelt organiserte virksomhet

Dette studenthjemmet er viktig for Opus Deis historie fordi det var dets første kooperativt eller institusjonelt organiserte virksomhet. DYA åpnet fem år etter at Opus Dei ble grunnlagt i 1928. I tillegg til husrommene og de akademiske aktivitetene var DYA et forum der den hellige Josemaría spredde Opus Deis budskap, ved å dele ungdommenes liv og oppmuntre dem til å bevare et bønneliv samtidig som de fulgte sine menneskelige og yrkesmessige drømmer.

I året 1933 var Josemaría Escrivá en ung prest på 31 år. Hva var det ved Opus Deis grunnlegger som gjorde inntrykk på studentene ved DYA?

Hans nærhet. Den hellige Josemaría var godt likt blant studentene fordi han var munter og brydde seg om deres interesser og problemer. De som bodde på DYA og deres venner trivdes godt på hjemmet. For eksempel var det en student fra Bilbao som i skoleåret 1935-36 skrev flere brev til sine foreldre der han beskrev hva han fant hos denne presten. Når han ble syk, besøkte presten ham ofte, når de manglet hushjelp så han ham re studentenes senger mens de var på forelesning, når de snakket sammen følte den unge mannen seg forstått og oppmuntret. Alle vitnesbyrdene fra den tiden gir oss samme bilde.

Den hellige Josemaría var godt likt blant studentene fordi han var munter og brydde seg om deres interesser og problemer

En annen egenskap som studentene spesielt la merke til var hans nærhet til Gud. Han brukte uttrykket ”forelske seg” for å beskrive forholdet til Jesus Kristus. Men man kunne se hvordan han elsket Gud på måten han ba eller feiret messen på, tydeligere enn bare ved ordene han brukte. Han hadde ingen mystiske henrykkelser. Det som gjorde inntrykk på studentene var hans enkle forening med Gud, som gikk hånd i hånd med en åpen og varm måte å være på og en stur interesse for deres situasjon og arbeid.

Kjente studentene til DYAs rolle i Opus Deis begynnelse?

Den hellige Josemaría var svært transparent. Han var klar over at han hadde fått et spesielt kall fra Gud og snakket om dette til dem som ble kjent med ham. I boken analyserer jeg – også ved hjelp av økonomien deres – hva det betydde for grunnleggeren å ha nesten ingen ting og samtidig formidle vissheten om at Opus Deis budskap skulle nå ut i hele verden.

I boken analyserer jeg – også ved hjelp av økonomien deres – hva det betydde for grunnleggeren å ha nesten ingen ting og samtidig formidle vissheten om at Opus Deis budskap skulle nå ut i hele verden

Jeg beskriver for eksempel krisen som oppsto midt i studenthjemmets første år, da de ikke hadde penger til å betale husleien, og det ble snakk om at de måtte stenge. Da sa den hellige Josemaría til medlemmene i Verket at det ikke var meningen at han skulle lykkes med prosjektet av egen kraft, men at Gud sto bak det hele. Like etterpå fikk de faktisk pengene som de trengte.

Studenthjemmet var i virksomhet under den andre republikk i Spania, en svært turbulent tid for Kirken. Hvordan opplevde man dette på DYA?

Studenthjemmet led ikke spesielt mye av den lovgivningen som beskrives som antiklerikal av den katolske verden. DYA var jo en akademisk institusjon, ledet av en arkitekt (Ricardo Fernandez Vallespín, en av Opus Deis første medlemmer) og var organisert på samme måte som andre studenthjem på den tiden. Det faktum at det fantes en kapellan – den hellige Josemaría Escrivá de Balaguer – som ga kristen undervisning til de som ønsket det, påvirket ikke studenthjemmets juridiske stilling.

Men hvis man ser bort fra de juridiske aspektene, hvordan var det for studentene å bo sammen i et klima preget av politiske spenninger med antiklerikale overtoner?

Studenthjemmet DYA var et sted for frihet. Dessuten ønsket grunnleggeren at man ikke skulle diskutere politikk ved sammenkomster og felles samlinger

Studenter og akademikere fra mange forskjellige yrkes-, idretts- og religiøse foreninger kom til hjemmet. De var også forskjellige i sine politiske overbevisninger og tilhørighet

Studenthjemmet DYA var et sted for frihet. Dessuten ønsket grunnleggeren at man ikke skulle diskutere politikk ved sammenkomster og felles samlinger. Derved ville han fremme samvær der man ikke skulle havne i ensidige ideologiske påstander, som kunne ramme den enkeltes rett til å ta egne valg.

Studentenes beskrivelser fra månedene før borgerkrigen viser en stor kontrast mellom det som hente innenfor og utenfor DYA. På DYA studerte man, levde sammen og fikk undervisning i den kristne tro. Utenfor – på universitetet og på gaten – var spenningene enorme. Det finnes mange eksempler på dette i boken.

Hadde den hellige Josemaría andre virksomheter utenfor den akademiske verden under den andre republikk?

I disse årene var DYA Opus Deis grunnleggers viktigste virksomhet. Men jeg vil gjerne trekke frem tre andre, frem til borgerkrigen begynte. For det første, ukentlige møter for kristen videreutdanning for sekularprester. For det andre, faste møter med kvinner, også i utdanningsøyemed. For det tredje vedble den hellige Josemaría å personlig besøke sykehus for å hjelpe de syke, både som medmenneske og som prest. Disse aktivitetene gjorde det mulig for ham å ha kontakt med studenter, akademikere, tjenestemenn, arbeider og prester. Samtidig oppfylte han sine oppgaver som prest i Madrid: først som sykehuskapellan og senere som kapellan i Santa Isabel.

Den hellige Josemaría oppmuntret studentene som bodde der og deres venner til å besøke fattige og syke, for å vise dem omsorg og også gi dem penger eller andre nødvendige materielle ting

Selve studenthjemmet DYA dreide seg ikke bare om yrkesutdanning og trosundervisning. Den hellige Josemaría oppmuntret studentene som bodde der og deres venner til å besøke fattige og syke, for å vise dem omsorg og også gi dem penger eller andre nødvendige materielle ting. Han satte derfor frem en bøsse i studenthjemmet for at de som ville, kunne gi en gave som skulle gå til de trengende. I boken min beskriver jeg noen av disse besøkene til fattige familier, som vanligvis ble gjort i grupper på to eller tre personer.