Tegn som preger jubelåret

I jubelåret flommer Kirken over av nåde og kaller alle sine barn til omvendelse. Dette gjør den ved å ta i bruk det skattkammer av nåde som den forvalter slik at det kan bli mulig for mennesker å oppnå fullstendig avlat. Denne avlaten kan også anvendes for de avdøde.

Når man når frem til den hellige døren har man nådd målet for sin pilgrimsreise. En pilgrimsreise, eller valfart, er en av mange måter å vise ens vilje til å fornye seg fullt og helt på, og fortsette å vandre med Kirken på sitt hjemsted og i hele verden.

Som pilegrim ønsker man å bli forsonet med Gud; derfor skrifter man. Når man skrifter sine alvorlige synder, tar Guds Ånd igjen bolig i sjelen. Man vender tilbake til nådens stand og synden hindrer en ikke lenger fra å være nær Gud. Da er man rede til å gå videre på den kristne veien. Man tar avstand fra all synd, også småsyndene (de venielle syndene) og går etter et fullstendig skriftemål til den hellige kommunion.

Man ber etterpå en bønn i enhet med Den hellige fars intensjoner og er dermed i fellesskap med Kirkens høyeste hyrde, Peters etterfølger. Denne bønnen har ingen fast form – man kan be Fader Vår eller Hill deg, Maria, men også en annen bønn, selv en fritt formulert bønn. Det vesentlige er altså dette indre fellesskapet med paven og derved med hele Kirken.

Her kan du laste ned et dokument med samvittighetsransakelse som hjelp til å forberede botens sakrament og retningslinjene for selve skriftemålet. Skriv det gjerne ut som et tosidig hefte.

Pave Frans' brev i anledning Barmhjertighetens år