Her kan man finne svar på de vanligste spørsmålene om Opus Dei. Spørsmålene og svarene er gruppert i flere seksjoner. Man kommer dit ved å klikke seg frem på menyen i venstre kolonne (Last ned i pdf)

Opus Dei – Guds verk på latin – er en institusjon innenfor Den katolske kirke, et såkalt personalprelatur, som har som mål å utføre Kirkens evangeliseringsoppdrag. Dette betyr konkret at man vil spre bevisstheten om at vi alle er kalt til hellighet og at det vanlige arbeidet som hver og en utfører har en helliggjørende verdi. Opus Dei ble grunnlagt av den hellige Josémaria Escrivá 2. oktober 1928.

Personalprelaturer er kirkelige jurisdiksjonsområder som ble stiftet av Annet Vatikankonsil og den kanoniske rett. Personalprelaturer blir opprettet for at man med stor fleksibilitet kan ta hånd om visse bestemte pastorale oppgaver. De katolikker som er med i personalprelaturene tilhører samtidig bispedømmet eller lokalkirken der de bor.

Opus Dei er et personalprelatur med internasjonal rekkevidde. Det består av en prelat, et eget presteskap og lekfolk (menn og kvinner). Prestene som tilhører prelaturet kommer fra lekfolket. Lekfolk og prester samarbeider organisk med oppgaven med å fremme kunnskap om at hellighet kan oppnås midt i verden og oppmuntrer særlig mennesker til å strebe etter helligheten midt i verden og i særdeleshet til å helliggjøre arbeidet.

Menn og kvinner har samme verdi i egenskap av å være Guds barn og er gjennom dåpen kalt til å bli hellige. Kvinner og menn som tilhører Prelaturet lever samme ånd, og utfører samme former for apostoliske virksomheter. De utfører alle slags hederlige yrker og streber på en likeverdig måte etter å helliggjøre sitt arbeid og familieliv. Dessuten har lekfolket i Opus Dei, kvinner og menn, identisk ansvar angående Prelaturets ledelse og utdannelsesvirksomhet.

Å være hellig betyr å etterlikne Jesus i alt: i tanker, følelser, ord og handlinger. Det mest spesielle trekk ved helligheten er kjærligheten (å elske Gud over alle ting og din neste som deg selv). Kjærligheten setter sitt preg på alle andre dyder og gjør dem fullkomne: ydmykhet, rettferdighet, flid, kyskhet, lydighet, glede… Dette er et mål som alle døpte er kalt til og som oppnås først i himmelen, etter at den kristne med Guds hjelp har kjempet hele livet.

Det betyr å arbeide i Kristi ånd: å arbeide samvittighetsfullt, å gjøre sitt beste i arbeidet, følge lovens og rettferdighetens regler, og ha som mål å elske Gud og tjene sin neste. På denne måten bidrar man til å helliggjøre verden innenfra slik at Evangeliet gjennomsyrer alle virksomheter, de spektakulære som de mest ubemerkede. Overfor Gud er det ikke viktig at man gjør verdslige fremskritt, men at man arbeider av kjærlighet.

Det viktigste apostolatet for Opus Deis medlemmer er det de utøver i sine egne omgivelser, uten å danne grupper. Deres apostolat er et naturlig og spontant uttrykk for deres kristne identitet. Apostolatet foredler vennskapsbåndene: en god kristen bestreber seg på å være en god venn, oppriktig og lojal. Ettersom de vil bidra til å løse problemer i sine omgivelser og hjelpe de mest trengende, driver dessuten medlemmer av Opus Dei sammen med mange andre utdannelses og sosial virksomhet i form av grunnskoler, sykehus, yrkesskoler og universiteter… Virksomhetene kan være meget forskjellige, men de bærer alltid preg av det land og den kultur som de utføres i.

Den eneste læren Opus Dei har og sprer er Kirkens lære. Opus Deis særtrekk er bare deres anstrengelse for å føre ut Evangeliet til alle deler av samfunnet gjennom å helliggjøre arbeidet. Innen Opus Dei råder det full frihet og pluralisme angående alle politiske, kulturelle, økonomiske eller sosiale spørsmål, der Kirken ikke har gitt uttrykk for en egen oppfatning.

Voksne katolikker, menn og kvinner, fra alle kulturelle lag, nasjonaliteter, sosiale sjikt og levestandarder kan bli medlemmer, om de anser at Gud kaller dem til å tjene Ham helt og fullt midt i verden, og av egen fri vilje svarer ja på dette kallet. Å bli medlem i Opus Dei innebærer nemlig alltid et kjærlighetsbånd, som svar på Guds kall. For tiden er det ca. 85 000 medlemmer i Opus Dei.

Flesteparten av Prelaturets medlemmer er gifte og tilstreber å etterfølge Jesus Kristus nettopp i hverdagslivet, gjennom arbeidet i og utenfor hjemmet, når de tar hånd om familien, når de forsøker å holde den ekteskapelige kjærligheten evig ung, når de kjærlighetsfullt tar imot det antall barn som Gud vil gi dem og dessuten oppdrar disse med omsorg og formidler troen til dem gjennom sitt eksempel og sin kjærlighet.

Man blir medlem ved at både det nye medlemmet og Prelaturet avlegger en formell erklæring. Medlemskapet bygger på ære og samvittighet, og innebærer at man for resten av livet påtar seg å strebe etter hellighet i samsvar med Opus Deis ånd. På grunn av dette er det en forutsetning at man er myndig og at man beslutter seg av fri vilje etter moden og grundig overveielse. Det kreves også at man har blitt grundig informert og har gått gjennom en passende forberedelsestid.

Før søknad om medlemskap går det vanligvis en tid der man regelmessig deltar i virksomhet som har åndelig formasjon som hensikt (retretter, foredrag, åndelig veiledning). Dette gjør at man lærer å kjenne Opus Dei grundig. Man blir også oppmuntret til regelmessig å utøve de kristne andaktsøvelsene som Prelaturets medlemmer påtar seg å praktisere i sitt daglige liv. Det innebærer å ofte ta imot sakramentene, be, utøve apostolat, og at man stadig og ydmykt forsøker å vokse i de menneskelige dydene.

Foruten prestene lever noen lekfolk – både menn og kvinner – i sølibat. De velger sølibatet, som de betrakter som en gave fra Gud, av apostoliske grunner. På denne måten kan de bruke mer tid til utdannelsesoppgaver innen Opus Dei. De fortsetter å være vanlige lekfolk, yrkessituasjonen deres forandres ikke og de beholder samme stilling i Kirken og samfunnet som tidligere.

Sekularprester som allerede er inkardinerte i et bispedømme kan ikke være medlemmer av Prelaturet, men de kan være medlemmer av ”Presteselskapet av Det hellige Kors”. Denne foreningen er uatskillelig forbundet med Prelaturet. Når de tas opp i Presteselskapet av Det hellige kors, berøres ikke deres tilknytning til bispedømmet, men de fortsetter å utgjøre en del av sitt eget bispedømmes presteskap og adlyder sin egen biskop på samme måte som før. De påtar seg å søke helligheten i samsvar med Opus Deis ånd gjennom utøvelsen av sitt presteembete. De streber særskilt etter å leve i dypt fellesskap med sin biskop og de øvrige prestene i bispedømmet.

Kristne ikke-katolikker og personer som tilhører andre religioner kan ikke bli medlemmer i Prelaturet, men de kan bli medarbeidere. Medarbeiderne ber for Opus Dei og tar del i den ideelle virksomheten av formasjonsmessig eller sosial art som medlemmene utfører i hele verden, gjennom sitt arbeid og økonomiske bidrag. Det finnes for tiden medarbeidere i Opus Dei som er ortodokse kristne, anglikanere, lutheranere og til og med jøder, muslimer, buddhister og dessuten mennesker som ikke bekjenner seg til noen religion.

Opus Dei gir sine medlemmer sjelesorg og en utdannelse som hjelper dem til å utføre sitt oppdrag i verden. Mulighet for udanning gis også til dem som har interesse av å fordype seg i hva troen krever av oss. Prelaturet arrangerer kurs, foredrag, retretter, åndelig veiledning osv. for å gi deltakerne mulighet til å bli kjent med og leve etter Evangeliets budskap og Kirkens lære. All utdannelse gis separat for kvinner og menn, på tider og steder som er tilpasset deltakernes familiesituasjon, yrkesforpliktelser og sosiale forhold.

Opus Deis sentre tilbyr utdannelse for både studenter og ungdommer i arbeid, for eksempel undervisning i troslære, åndelig veiledning, kulturaktiviteter og deltakelse i solidaritetsprosjekter. I utdannelsen blir det lagt vekt på bl.a. hvor viktig studier og arbeid er som en nødvendig forutsetning for på alvor å kunne tjene samfunnet og Kirken, for å spre fred og glede, og for å skape en mer menneskelig og rettferdig verden, en verden mer preget av Kristi ånd.

Prelaturet Opus Dei bestreber seg både i sin helhet og gjennom hver og en av medlemmene på å leve i fullstendig fellesskap med paven, biskopene, prestene og alle kirkelige bevegelser. Opus Deis grunnlegger sa gang på gang at Opus Deis eneste oppgave er å tjene Kirken og at prelaturets medlemmer skal bidra til å styrke Kirkens enhet.

Prelaturet gir ut et offisielt tidsskrift Romana, som tar opp alle dokumenter og meddelelser angående Opus Deis virksomhet. Du kan lese den på: www.romana.org. Du kan også lese: www.josemariaescriva.info (om den hellige Josemaría). www.se.escrivaworks.org (om hans bøker). I de land der Opus Dei er virksomme finnes det også et informasjonskontor der journalister og andre som arbeider innenfor massemedia kan henvende seg for opplysninger. Adressene til disse kontorene finner du under seksjonen ”Pressrum” på hjemmesiden.

Du kan skrive til oslo@opusdei.org eller til Informationsansvarig för Opus Dei i Skandinavien, Tyrgatan 2, SE - 114 27 Stockholm. Du vil få svar med en gang.

Følgende punkter har vi hentet fra en kort artikkel som ble publisert av ”The Catholic League for Religious and Civil Rights” (Det katolske forbund for religiøse og sivile rettigheter), Opus Dei: Opus Dei: Fact and Fiction: Myte: Opus Dei har en politisk agenda. Faktum: Det eneste Opus Dei mener om politiske spørsmål er det Kirken mener. Kirkens sosiallære gir ofte stort spillerom for forskjellige tolkninger når det gjelder konkrete politiske spørsmål. I disse spørsmålene, der det er legitimt for en katolikk å ha forskjellige meninger, tar medlemmene av Opus Dei sine egne beslutninger på samme måte som andre troende katolikker. Men det er umulig å forstå Opus Dei hvis man ikke skjønner at politikk – det være seg av sivil eller kirkelig slag – faller utenfor institusjonens virksomhet. Opus Deis målsetning er å gi mennesker åndelig veiledning slik at de kan fordype sin tro og innlemme den i sitt daglige liv. Myte: Opus Dei er et hemmelig selskap. Faktum: Prelaturet Opus Dei offentliggjør navnene på alle sine prester og alle sine internasjonale og regionale ledere. På samme måte som bispedømmene og menighetene offentliggjør man ikke navnene på medlemmene. Det gjør heller ikke treningsstudioer, for den saks skyld, og i åndelige ting kan man sikkert kreve like mye beskyttelse av sitt privatliv som når det gjelder det som har med den fysiske helsen å gjøre. Medlemmene er imidlertid mer enn villige til å fortelle om sin tilhørighet og hva Opus Dei står for. Mens vi er inne på dette emnet, kan vi bekrefte at pavens talsmann, Joaquín Navarro-Valls, er medlem, men vi vil en gang for alle tilbakevise ryktene om at Louis Freeh (forhenværende direktør for FBI), [de amerikanske] høyesterettsdommerne Antonin Scalia og Clarence Thomas, og skuespilleren Mel Gibson skulle være det. Myte: Opus Dei hjernevasker, tvinger eller presser medlemmer og kommende medlemmer til å gjøre ting de ikke vil. Faktum: Opus Dei respekterer helt og fullt menneskenes frihet. Det er urimelig å tenke seg at paven og biskopene over hele verden skulle støtte en institusjon som ikke gjør det. I relativismens tidsalder finnes det nok av folk som ville kalle troen, åndelig veiledning og vitnesbyrd om Jesus Kristus for ”hjernevask”, ”tvang” og ”verving” eller ”proselyttvirksomhet”. I våre dager kan voksne mennesker gjøre nesten alt uten å bli kritisert for det – alt uten det å forsøke å hjelpe andre til å vokse i troen og praktisere den i sitt daglige liv. Myte: Opus Dei oppfordrer sine medlemmer til å foreta farlige fysiske øvelser som har selvplaging som mål. Faktum: Hver fastetid minner Kirken de troende om at oppofrelser er en del av det åndelige livet. For å hjelpe sine medlemmer til å følge denne læren oppmuntrer Opus Dei dem til å ofre småting, som når man utfører sine plikter på arbeidet eller tar seg tid til å lytte til dem som trenger hjelp. Den katolske tradisjonen inneholder også andre former for bot som for eksempel faste eller å bruke botsbelte eller botspisk som middel til en dypere forening med den lidende Kristus. Mange helgener, deriblant Opus Deis grunnlegger, den hellige Josemaría Escrivá, praktiserte slike botsøvelser på en heroisk måte. Noen av medlemmene av Opus Dei som har valgt sølibatet, følger frivillig denne skikk, om enn i mildere form. De gjør det hvis deres åndelige leder råder dem til det, og på en måte som aldri er skadelig for deres helse, overhode ikke slik som det skildres i kriminalromanen Da Vinci-koden. Denne typen botsøvelser er likevel ikke noe som står sentralt i Opus Deis ånd, som i stedet har til hensikt å integrere troen med hverdagens gjøren og laden. Myte: Siden Opus Dei er et personalprelatur, er det frigjort fra biskopenes kontrollerende oversyn. Faktum: På samme måte som et bispedømme står personalprelaturet under Den hellige stols oversyn. Dessuten får Opus Dei tillatelse av de lokale biskopene før man begynner sitt apostoliske arbeid i deres bispedømme og holder dem informert om virksomheten. Opus Dei veileder medlemmene bare i det som har å gjøre med det apostoliske oppdraget som er å undervise om det universelle kall til hellighet og å hjelpe dem til å utføre dette kall i sitt dagligliv. Prelaturets medlemmer forblir medlemmer i bispedømmet og adlyder den lokale biskopen akkurat som alle andre. Myte: Siden Opus Dei blir utsatt for så mye kritikk, må det være noe som er galt. Faktum: Enhver fremgangsrik organisasjon blir utsatt for kritikk, fra Coca-Cola-konsernet til Den katolske kirke selv. Når vi snakker om kritikken mot Opus Dei så er det lett for den som ikke tror på Kristus eller på det å være lojal mot paven å kritisere organisasjonen, siden dens medlemmer tror på Kristus og er lojale mot paven. Det er også vanlig at de som er fiendtlig innstilte mot en organisasjon har personlige grunner til å mistolke den – selv om man anser disse grunnene for å være gode. Det som er viktigere enn kritikken er at mange millioner mennesker over hele verden – inkludert paven og mange biskoper – kjenner og elsker Opus Dei. Grunnen til det er at Opus Dei gir så mye hjelp til vanlige mennesker som vil forene sin tro med livet de lever i hverdagen.